Den store basaren i Istanbul: Den komplette guiden og shoppingtips for besøkende

Fra 1460, da Fatih Sultan Mehmet begynte byggingen, og fram til 1990-tallet var Den store basaren et viktig handelssted i livet til Istanbuls innbyggere. Den store basaren var det første man tenkte på når man skulle kjøpe en spesiell gave til noen man satte høyt, når man innredet hjemmet, eller når man trengte noe som ikke var lett å få tak i på markedet. Selv i dag er den verdens største historiske overdekkede basar, med 4,000 butikker, 500 boder og 21 porter.

Gjennom årene mistet stedet popularitet da kjøpesentrene åpnet, internasjonale merkevarer kom inn på markedet, og folks forbruksvaner endret seg. Men gatene ble aldri tomme, for turistene fylte plassene som innbyggerne i Istanbul forlot.

Kundekretsen har naturligvis også endret balansen mellom tilbud og etterspørsel. En gang var bedestenene som solgte tepper, gull og antikviteter, fulle av boder som solgte kopiklokker, -vesker og fotballdrakter til turister. Kundene, varene og handelsfolkene har riktignok endret seg, men par som kjenner disse stedene, kan fortsatt finne kvalitetsvarer og autentiske produkter. Ikke bekymre deg, du er en av oss, og i denne artikkelen deler vi favorittbutikkene våre med deg.

For å være ærlig liker vi ikke Den store basarens nye uttrykk særlig godt. Den store basaren er likevel et viktig symbol på nasjonal identitet, en internasjonal konkurransearena og stedet der pulsen i landets økonomi merkes. Som du skjønner, er Den store basaren et uttrykk for makt på alle måter. Enten du vil handle eller dra på en kulturell utflukt, bør du besøke dette stedet minst én gang. I denne artikkelen finner du all den nyttige informasjonen du trenger for å få mest mulig ut av besøket ditt i Den store basaren, fra historien til de flotteste butikkene.

Innhold

Den store basarens historie

Det finnes to teorier om den eldste delen av Den store basaren i Istanbul, kalt Indre bedesten: Noen mener at Sultan Mehmet Erobreren bygde den fra grunnen av i 1461, mens andre mener at den ble reist på en bysantinsk bygning. Uansett regnes 1461 som Den store basarens offisielle etableringsår. I årene som fulgte, ble basaren utvidet og utviklet til et kompleks på 31,000 kvadratmeter, med 61 gater og rundt 4,000 butikker, gjennom påbygg utført av ulike sultaner.

Den gangen var Den store basaren ikke bygget av tre, og brannfaren var alltid til stede helt fra begynnelsen. Den første brannen brøt ut i 1546, og senere ble basaren rammet av mange branner gjennom årene, hvorav fem var store. Den store basaren har reist seg fra asken hver gang. Den ble også rystet av ødeleggende jordskjelv. Etter jordskjelvet i 1766, under Mustafa IIs regjeringstid, ble basaren reparert, og portene Beyazıt og Nuruosmaniye, som har trekk fra tulipanperioden, ble lagt til. I 1894 ble den ubrukelig etter et stort jordskjelv. Handelen stanset i denne perioden da Den store basaren ikke kunne brukes. Basaren, som ble gjenoppbygd med økonomisk støtte fra Abdulhamid II, fikk sin nåværende form.

Varer fra alle hjørner av Det osmanske riket, Silkeveien og Asia ble solgt her. Ifølge en folketelling fra 1880 oppgis det at det finnes 4399 butikker, 2 overdekkede basarer, 24 vertshus, 1 badehus, 1 gravmæle, 1 moské, 10 bønnerom, 1 offentlig fontene, 8 brønner, 2 fontener og 16 fontener i Den store basaren. Av disse dokumentene ser vi at mange bygninger ikke har overlevd.

Den store basarens åpningstider

Den store basarens besøksdager og åpningstider

Den store basaren i Istanbul pleide å være stengt på markedsdager. Den var åpen 6 dager i uken. Nå er den åpen hver dag fra 8.30 om morgenen til 19.00 om kvelden. Butikkene er stengt på religiøse høytidsdager.

Hvor lang tid bør du sette av til et besøk i Den store basaren?

Du må sette av minst 3 timer til å besøke Den store basaren, inkludert en kaffepause og lunsjpause. Hvis du sier at du dropper måltidet, anbefaler vi at du setter av minst 1.5 timer.

Er det inngangspenger til Den store basaren?

Nei, du betaler ingen inngangsbillett når du besøker Den store basaren i Istanbul.

Informasjon om besøk i Den store basaren

Sulten?

Det finnes mange kjente håndverkerrestauranter rundt Den store basaren. Her finnes det også steder der du kan ta en kaffepause.

Hvilken gate skal du gå inn gjennom? 21

Den store basaren har 22 porter til sammen. Så du lurer kanskje på hvilken du skal gå inn gjennom. Portene Beyazıt, Çarşıkapı, Çuhacıhan, Jewelers, Mahmutpaşa, Nuruosmaniye, Örücüler, Sepetçihan, Takkeciler, Tavukpazarı og Zenneciler er de største. Men de to mest brukte portene er Beyazıt og Nuruosmaniye. Det er fordi Kalpakçılar-gaten, basarens hovedgate, strekker seg mellom disse to portene.

Hola!

Hvis du ser typisk tyrkisk ut, men kler deg litt europeisk, vil du bli møtt med hilsener på spansk. Men hvis du har blondt hår og fargerike øyne, vil du bli tiltalt på alle språk, fra den vestlige enden av Europa til England og østover til Russland. Vi beundrer håndverkernes språkkunnskaper, men denne oppmerksomheten kan bli overveldende.

Svaret ditt «Merhaba» (hei på tyrkisk) er dårlig nytt for dem, for du har allerede fått ned prisene før forhandlingene i det hele tatt har begynt 🙂

De beste prisene

Ikke la deg lure av prislappene. Husk at du alltid kan prute i Den store basaren. Hvis du ikke er fornøyd med tilbudet, kan du gå videre til andre butikker. Som jeg sa, er det svært få butikker som selger sjeldne produkter. Du finner sannsynligvis det samme eller et lignende produkt i 10 flere butikker. Men ta gjerne et bilde av butikken og visittkortet. Hvis du noen gang vil komme tilbake, er det bare slik du finner den igjen. Ikke stol på hukommelsen.

Å stå imot pågående insistering

Butikkeierne i Den store basaren er drevne. Å «vokse opp i Den store basaren» er faktisk en meritt for en selger, omtrent som å ta en doktorgrad ved Harvard. Selv om du bare kaster et blikk på et produkt, griper de sjansen til å selge det til deg. Te og brus blir servert, og samtalen fortsetter. Bilder av barn og barnebarn blir hentet fram fra lommeboken … Så kommer det et punkt der du tenker at det ville være skamfullt å gå uten å kjøpe noe etter all denne oppmerksomheten, og du havner i den tankegangen. Så hvis du egentlig ikke har tenkt å kjøpe noe, bør du ikke sette deg ned. Men husk at du ikke trenger å kjøpe noe, selv om du får all denne oppmerksomheten og blir overtalt.

Hvordan besøker du Den store basaren?

Det beste er å gå seg vill i Den store basaren uten å tenke for mye på det. Hvis du er ny i Den store basaren, er det uunngåelig at du går deg vill. Det er dusinvis av gater, og ærlig talt ser de alle svært like ut. Hvis du prøver å finne en bestemt gate i Den store basaren, som er mer enn en labyrint, blir det enklere om du ber en handelsmann om hjelp.

Som en generell regel er det nok å vite at det er to hovedgater som går uavbrutt langs henholdsvis den horisontale og vertikale aksen: Kalpakçılar i horisontal retning og Yağlıkçılar i vertikal retning.
– Kalpakçılar-gaten forbinder portene Nuruosmaniye og Beyazıt, og Sandal Bedesten ligger langs den.
– Yağlıkçılar Caddesi forbinder derimot portene Çarşıkapı og Örücüler. I denne gaten ligger en av de to bønneplassene ved Şark Kahvesi og Den store basaren (området der handelsmennene ber sammen før arbeidsdagen begynner om morgenen).

Interessante fakta om Den store basaren i Istanbul

– I Den store basaren i Istanbul var hver gate delt inn etter yrkesgruppe. Derfor hadde gatenavnene formen Aynacılar, Wasircılar, Kilitçiler, İpekçiler, Kürkçüler, Quiltcılar, Slippers og Fesçiler. Navnene brukes fortsatt i dag, men noen yrkesgrupper har forsvunnet. Fordi de samme produktene var samlet på ett sted, kunne laugene, som førte tilsyn med konkurransen, forretningsetikken og forholdet mellom mester og lærling, arbeide effektivt. Produktene kunne bare selges til prisen myndighetene hadde fastsatt, og reklame var forbudt.

De fleste yrker og butikker gikk i arv fra far til sønn. Slik bygget familiene opp et omdømme gjennom generasjoner. Folk var til og med villige til å overlate pengene sine til kjøpmennene for oppbevaring, som i en bank. Den store basaren hadde et høyt sikkerhetsnivå, med vakter både dag og natt.

Den gangen var ikke butikkene utformet som rom slik de er i dag. Hyllene fungerte som utstillingsvinduer, og ensaf satt på benken rett foran dem. Derfor ble butikkene kalt skap. De var 1.8–2.4 m brede og 0.91–1.22 m dype. Ved dagens slutt ble skapene lukket ved å trekke for gardinene.

– I İçbedesten ble det solgt verdifulle produkter som smykker og våpen. I Sandal Bedesten blomstret derimot silkehandelen. Sandal er navnet på et stoff laget av silke og bomull.

– Ifølge loven i osmansk tid skulle muslimer bruke gule sko, gresk-ortodokse blå, jøder svarte og armenere røde sko. Disse skoene ble kjøpt på Pabuççular-basaren, der det fantes tusenvis av par.

– Den store basaren ble stengt om natten av sikkerhetshensyn. Bare sultanen kunne få den åpnet. Den første og eneste nattåpningen i basarens historie fant sted i 1867 for å feire at sultan Abdulaziz kom tilbake fra Egypt. Sultanen hilste på folket mens han red gjennom gatene.

– Den store basaren var et av de rikeste og tryggeste stedene i riket. En engelskmann som kom til Den store basaren i 1870, skrev at dette stedet kunne få flere Rothschild-familier til å gå fra gård og grunn. Sikkerhetstiltakene var svært strenge. Evliya Çelebi, som omtaler Den store basaren i sitt Seyahatname, sammenlignet den med «en enorm, sterk borg». Tyveri var svært sjeldent. Derfor ble Istanbul rystet da 30 tusen gullmynter ble stjålet fra İçbedesten i 1591. Den store basaren ble stengt i 2 uker mens saken ble etterforsket, og etter tortur og avhør fant man en tyv: en iransk muskelselger. Sultan Murat III lot ham torturere og henge i stedet for å henrette ham.

– Det fantes ingen restauranter på Den store basaren i Istanbul i middelalderen. Alle hadde med seg sin egen mat til basaren. Det som var å få kjøpt, var dönerkebab og kyllingbryst, som ble solgt i kiosker i Halicilar Caddesi og Acı Çesme Caddesi. Det sies at Sultan Mahmut II i all hemmelighet blandet seg med folk og kom hit for å spise dessert.

Den store basaren var et av de få stedene der osmanske kvinner kunne delta i samfunnslivet. Fra og med Tanzimat-perioden kunne også kvinnene i sultanens familie og harem besøke Den store basaren.

Den store basarens overbygde basarer (bedesten)

Bedesten, som kalles Bezzazistan på osmansk tyrkisk, betyr stedet der tekstiler selges. Med tiden ble ordet en generell betegnelse på den overdekkede basaren, brukt om alle overdekkede basarer der det selges tekstiler, smykker, våpen og lignende verdifulle varer.

I de overdekkede basarene i Den store basaren ble det kjøpt og solgt verdifulle varer, og noen ganger ble det holdt auksjoner. De overdekkede basarene fungerte også som oppbevaringssteder. Kjellerne innenfor murene og under bakken ble brukt som bankbokser. Å ha en plass i bedesten var det høyeste en handelsmann kunne oppnå. De verdifulle gjenstandene i bedestenene ble beskyttet av vakter kalt bölükbaşı. De smale veiene på taket av Den store basaren, som du kanskje husker fra James Bond-filmen, ble faktisk bygget for at vaktene skulle patruljere der.

Et annet interessant aspekt ved Den store basaren er at den er for kompleks til å kategoriseres: Den er historisk, men i aktiv bruk, vernet, men levende, privat, men offentlig. Den har en interessant forvaltningsmodell der butikkene tilhører håndverkerne, murene staten og veiene kommunen.

Indre bedesten (Cevahir Bedesten)

Vi kan kalle Bezzazistan-ı Atik, İç Bedesten eller Cevahir Bedesten for hjertet av Den store basaren. Den er bygget av hugget stein med 15 kupler og dekker et areal på 1.365 m2. Bedesten, den opprinnelige basaren som ble bygget i 1461 under Sultan Mehmet Erobrerens regjeringstid, er den mest særpregede delen av hele Den store basaren. Her ligger det i dag, som før, smykkebutikker, gullsmeder og antikvitetsbutikker. Cevahir Bedesten banet vei for dagens store basar, med nye butikker som ble bygget rundt den. Dette er et sted der du virkelig kan kjenne den tradisjonelle atmosfæren.

Sandal Bedesten

Det antas at Sandal Bedesten, tidligere Bezzazistan-ı Cedid, som ligger ved Nuruosmaniye-porten, ble bygget enten på Fatihs tid eller på Kanunis tid. Området på 1280 m2 var stedet der tekstiler, garn og tepper ble omsatt. Sandal Bedesten har fått navnet sitt etter et spesielt stoff som ble produsert i Bursa. I dag er det et sted med flere butikker som selger kopiklær og -vesker. Fram til 80-årene fungerte denne overbygde basaren som et auksjonshus. Det ble holdt auksjoner over tepper og andre verdifulle gjenstander hver mandag og tirsdag.

Vertshusene (han) i Den store basaren

Det ble også bygget vertshus (han) i Den store basaren for å huse kjøpere og selgere fra hele verden. 11 helt lukkede vertshus, nemlig Rabia, Yarimtas, Evliya, Aga, Astarci, Sarraf, Big Saffron, Little Saffron, Cukur, Zincirli og Varakci i Den store basaren, 5 vertshus, Sorguçlu, Bodrum, Cebeci, Çuhacı og İç Cebeci. Det finnes et åpent vertshus der alle kan gå inn og ut, som også omtales som vertshuset som veien går gjennom. De viktigste vertshusene i basaren som har overlevd fram til i dag, er følgende:

Zincirli Han

Zincirli Han er det mest berømte og mest fotograferte vertshuset i Den store basaren. Når du går inn gjennom Nuruosmaniye-porten ved Den store basaren, tar du til høyre i den andre gaten og går til enden av veien. Med sin røde fasade, mørkegrønne skodder og gårdsplass skiller vertshuset seg ut; nå huser det smykkeverksteder. Det antas at vertshuset ble bygget mot slutten av 18. århundre. Den eldste leietakeren i vertshuset er teppebutikken til Şişko Osman. Stikk innom når du er der. Klikk for å se plasseringen.

Cebeci Han

Cebeci Han ligger i Yağlıkçılar-gaten nord i Den store basaren. Vertshuset har to gårdsrom og to etasjer, og antas ut fra byggeskikken å stamme fra det 18. århundre. Det ble tidligere brukt som overnattingssted for handelsfolk. Vertshuset ble hardt skadet i jordskjelvet i 1894, men ble satt i stand etter å ha ligget i ruiner lenge og åpnet for bruk igjen. Klikk for å se plasseringen.

Çuhacı Han

Çuhacı Han er vertshuset mellom Kılıççılar-gaten og Çuhacı Han-gatene i Den store basaren. Vertshuset dateres til det 18. århundre, selv om dette ikke er sikkert, og ble bygget av Damat İbrahim Pasha under tulipanperioden. Her ble det handlet med broadcloth, en type ullstoff. Derfor ble navnet Çuhacılar Han værende. Vertshuset ble hardt skadet i den store Hocapaşa-brannen i 1755, og ble delvis renovert, men dagens bygning har mistet sine opprinnelige særtrekk fullstendig. Klikk for å se plasseringen.

Kalcılar Han

Kalcılar Han ligger ved inngangen til Mahmutpaşa-porten ved Den store basaren. Han har fått navnet sitt fra gullsmedene som utvinner gullbiter fra støvet som blir igjen etter juvelerernes verktøy, og resirkulerer dem. Det anslås at bygningen ble oppført på 18. århundre. I dag er det et vertshus med sølvsmeder, sølvverksteder og støperier. Klikk for å se plasseringen.

Den store basaren og gullmarkedene

Ja, kursen svinger. Hvorfor er disse TV-folkene så begeistret for Den store basaren når det finnes en sentralbank, børser, handelsmenn og markedsførere i Eminönü?

Den store basaren i Istanbul har stor innflytelse på markedene og har vært et sentralt sted for gullhandel fra osmansk tid og fram til republikken. Det sies at selv den minste gullsmeden har 20 kg rent gull på lager. Siden valuta og gull kjøpes og selges her, følger selv børsene og bankene nøye med på gullprisene på Den store basaren. Allerede før internettalderen ble Den store basaren kalt en børs under åpen himmel, fordi valutahandlerne gikk rundt med walkietalkier og meldte fra om de beste prisene. Finnes det noe annet historisk sted i verden som kan påvirke den nasjonale økonomien?

Ikke la deg lure av Den store basarens forfalne tilstand og den økonomiske makten som følger med usikkerhet. Det går rykter om at det under Kypros-krigen ble kjøpt et krigsfly for pengene som ble samlet inn av handelsfolkene i Den store basaren.

Hva du kan kjøpe på Den store basaren i Istanbul og berømte butikker

Det finnes hundrevis av butikker på Den store basaren i Istanbul, som selger mange forskjellige varer. Her er det viktigste du bør kjøpe på Den store basaren:

Fliser
Glassprodukter
Lærprodukter
Tekstilvarer
Tepper og gulvtepper
Antikviteter
Tradisjonell kunst
Smykker på bestilling
Tyrkisk delight
Safran
Krydder

Hvor kan du spise i Den store basaren?

I Den store basaren, der 22 tusen handelsmenn arbeider hver dag, kan du tenke deg at restaurantene også konkurrerer om kundenes lojalitet. De prøver å skaffe seg stamgjester ved å tilby god smak til gode priser. Du kan forvente å finne enkle, men smakfulle spisesteder.

Nusr’et Steakhouse

Nusr’et Steakhouse er et av de mest populære stedene som forbindes med Den store basaren. Restauranten ble nylig åpnet av Nusret Gokce og er et veletablert spisested i basaren. Her finnes alternativer som kebab, shish, burger og biff. Adresse: Beyazıt Mahallesi Çarşıkapı Nur-u Osmaniye Caddesi Sandal Bedesteni Çarşısı 34126 Fatih Tlf.: (0212) 512 01 36

Gaziantep Burc Ocakbasi

Burç Ocakbaşı, et av de første stedene man tenker på når man snakker om Den store basaren, er et veletablert spisested i basaren. Her finnes det alternativer som kebab, shish og lahmacun som tar deg rett til Gaziantep. Alle som jobber på stedet, må være fra Gaziantep. Adresse: Beyazıt Mah., Parçaacılar Sk., 34000 Fatih Tlf.: (0212) 527 15 16 Klikk for å se stedet.

Kofteci Mustafa (kjøttbolle-restaurant)

Köfteci Mustafa er en kjøttballrestaurant anbefalt av Vedat Milor. Kjøttbollene deres er saftige og møre, og innmaten deres er ganske berømt. Lammekoteletter og lammespyd er også populære. Adresse: Mercan, Mercan Cami Çk. nr. 6, 34126 Fatih Tlf.: (0212) 512 35 25 Klikk for å se plasseringen.

Pedaliza Restaurant

Dette er en restaurant som særlig foretrekkes av utenlandske turister, men den besøkes også ofte av reisende på Den store basaren som vil spise noe annet. Her kan du spise tyrkiske retter som sarma, fylte kjøttretter, kjøttretter og halva. Adresse: Beyazıt Mah., Yağlıkçılar Cad., Cebeci Han, D: 55, 34126, Fatih, tlf.: (0212) 522 43 33 Klikk for å se plasseringen.

Havuzlu Restaurant

Havuzlu Restaurant ligger i gaten bak Şark Kahvesi og er en av de få restaurantene i Den store basaren, ikke i området rundt. Her kan du oppleve autentisk tyrkisk mat, særlig lammeretter som Saray-kebab og kaukasisk kebab. Det er et godt valg hvis du vil ta med deg utenlandske gjester. Adresse: Beyazıt, Gani Çelebi Sk., Den store basaren nr. 3, 34126, Fatih, tlf.: (0212) 527 33 46 Klikk for å se plasseringen.

Bahar Restaurant

Bahar Restaurant, som drives av eierne av Havuzlu Restaurant, er et veletablert, tradisjonelt spisested som foretrekkes av handelsfolkene i Den store basaren. Kredittkort godtas ikke på Bahar Restaurant, som ligger ved Nuruosmaniye-porten. Prisene er rimelige. Adresse: Kapalı Çarşı ved siden av Nuruosmaniye-porten, Yağcı Han nr. 13 Tlf.: (0212) 512 74 39 Klikk for å se stedet.

Subasi Restaurant

Anmeldelsene av Subaşı Restaurant er så dårlige at vi lenge var i tvil om vi skulle ta den med eller ikke. Likevel ønsket vi ikke å utelate denne historiske håndverkerrestauranten, som har holdt til i Den store basaren siden 1956, fordi den er en klassiker i Den store basaren. Vi bør likevel nevne at kundene er fulle av innvendinger. Klagepunktene går stort sett ut på at prisene stiger jo mer turistpreget stedet blir, og at maten ikke smaker like godt. Vi har ikke hatt noen dårlig opplevelse. Retter med aubergine og lam, pilaff og lammekokoreç, som bare serveres i 1 måneder i året, er kjent. Restauranten har også en avdeling i Sirkeci. Adresse: Mollafenari, Kılıçcılar Sk. nr. 2, 34120 Fatih Tlf.: 90 212 522 47 62 Klikk for å se plasseringen.

Fahri Usta

Fahri Usta er et av stedene Vedat Milör foreslår, men kommentarene hans er ikke særlig gode. Med en ny smak hver dag og et overraskende alternativ når du kommer, passer stedet godt til lunsj etter en slitsom tur i Den store basaren i Istanbul. Hvis det er viktig for deg å bli møtt med et smil, blir du kanskje ikke fornøyd her. Adresse: Fevzi Çakmak, 1121. Sk. nr. 7, 34220 Klikk for å se stedet.

Aslan Restaurant

Aslan Restaurant er en klassisk håndverkerrestaurant nær Den store basaren. Siden restauranten ligger i første etasje i en bygård, kan du se folk gå forbi fra vinduet. Enten du spiser grillet fisk eller en porsjon döner, blir du fornøyd på alle måter. Adresse: Mollafenari, Vezirhan Cd. nr. 66, 34120 Fatih Tlf.: (0212) 513 76 10 Klikk for å se plasseringen.

Kaffepause på Den store basaren i Istanbul

Orientalsk kaffe

Midt i hjertet av Den store basaren ligger Şark Kahvesi, stedet der du bør ta en te- eller kaffepause i basaren, med sin dyprøde te fra en kobbersamovar, nostalgiske bilder på veggene og musikk i bakgrunnen. Adresse: Beyazıt, Yağlıkçılar Sk. nr. 134, 34126 Fatih Tlf.: (0212) 512 11 44 Klikk for å se stedet.

Fes Cafe

Fes Cafe ble grunnlagt i 1996. Fes Cafe er en kafé som er kåret til «verdens beste 4 uavhengige forhandler» av det kjente britiske magasinet Monocle. Fram til 2018, var avdelingen i hjertet av Den store basaren det eneste stedet. Senere åpnet kafeen et nytt sted i Abdulla, som ligger i en gate i nærheten og kan regnes blant butikkene du bør besøke ovenfor. Den andre avdelingen selger også designprodukter. Nettsted 1. Adresse: Halçılar Cad. nr. 62 Kapalıçarşı, 34440 2. Adresse: Mollafenari, Ali Baba Türbe Sk. nr. 15, 34120 Fatih Tlf.: (0212) 526 30 70 Klikk for å se plasseringen.

Slik kommer du deg til Den store basaren

Den store basaren ligger nær turistattraksjoner og har flere innganger. Det er svært enkelt for besøkende å komme seg dit, og du kan komme fram uten å havne i trafikken.

– Hvis du skal bruke kollektivtransport, er trikken det mest praktiske alternativet. Du går av på holdeplassen Beyazıt, uansett hvilken holdeplass du går på trikken mellom Kabataş og Bağcılar. Kommunale busser går også direkte til Beyazıt-plassen fra mange deler av byen.

– Hvis du kommer fra den anatoliske siden, tar Marmaray deg til Sirkeci på svært kort tid. Fra Sirkeci kan du bytte til trikken, som nevnt ovenfor, og gå av på Beyazıt.

Du kan også velge ferge hvis du tenker: «Jeg vil bare nyte turen litt, tiden spiller ingen rolle.» Det går direkteferger fra Üsküdar og Kadıköy til Eminönü, og trikken går rett foran fergekaia. Du bør ta trikken i retning Bağcılar.

– Hvis du kommer med egen bil, finnes det parkeringsplasser rundt Beyazıt-plassen. Litt lenger bak ligger det en parkeringsplass nær Topkapı-palasset. Det finnes også noen parkeringsplasser ved gymnasene i Sultanahmet-området.

Generelt